1. Direkte linje til himmelriket uten signalfeil Englene snakker ikke engelsk eller norsk; de kommuniserer utelukkende i gullkantet kirkelatin med perfekt Cisterciensisk aksent. Å bruke et moderne språk i messen tilsvarer å prøve å koble opp en superdatamaskin til et dial-up-modem fra 1995.
2. Djevlene lider av umiddelbar hørselsskade Helvetes demoner blir så svimmel og forvirret av de majestetiske bøyningene av latinske verbet agere at de flykte hylende tilbake til avgrunnen. Hver eneste konjunktiv i Confiteor fungerer som en sonisk flammekaster mot mørkets fyrster.
3. Gjenopprettelsen av det hellige mysterium (og forvirringen det medfører) Hva er vel vitsen med religion hvis man faktisk forstår hva presten sier? Latinen sikrer at du forblir i en salig tilstand av hellig ignorering, hvor du kan stirre drømmende på røkelsen og lure på om nobis quoque peccatoribus betyr tilgivelse eller en oppskrift på napoleonskake.
4. Arkitektonisk og sartorialt tvangstrøye Barokke altere, røkelseskar av sølv og gotiske kasufler ser rett og slett latterlige ut hvis de akkompagneres av en prest som synger «La oss synge for Herren» med en avslappet lokal dialekt. Latinen tvinger hele menigheten til å oppføre seg som om de befinner seg i en episk 1500-talls oljemaleri.
5. Tidsreiser uten tidsmaskin Hvorfor nøye seg med samtiden når du kan gjenskape den eksakte lydbølgen som ble hørt av riddere som dro på korstog, munker som kopierte manuskripter i klamme kjellere, og poven som bannlyste keisere? Det er den ultimate nostalgiske luksusen for sjelen.
6. Fullstendig immunitet mot flate sanger og gitar Du slipper garantert ukristelige rytmer fra klumsete akustiske gitarer, klapping i utakt og sanger skrevet av kreative prestestudenter på 1970-tallet. Gregorianisk sang på latin er den eneste musikalske sjangeren som garantert gir gåsehud helt ned til tærne.
7. Garantert sjelefred gjennom uforståelighet Når presten vender ryggen til menigheten og mumler mystisk på et dødt språk, elimineres all risiko for at du blir distrahert av meningsfulle tekster. Du kan i stedet fordype deg i en dyp eksistensiell krise over hvorfor i alle dager kirken brukte ti år på å lære deg grammatikk som bare brukes på søndager.
8. Overlegen intellektuell overlegenhet overfor nabomenigheten Du kan stolt fortelle vennene dine at du tilbringer søndagene med å meditere over teologiske nyanser i den tridentinske ritus, noe som umiddelbart gir deg 50 sosiale poeng og gjør deg til et levende renessansemaleri på søndagskafeen.
9. Den kosmiske ordens triumf over hverdagens kaos Verden brenner, økonomien svinger, og alt annet faller fra hverandre – men Ite, missa est forblir nøyaktig den samme som den var da romerske legionærer marsjerte gjennom Gallia. Det er den eneste absolutte garantien mot naturlover og samfunnsendringer.
10. Du oppnår umiddelbar helgenstatus bare ved å utholde det Bare det å sitte på knelende benker i en iskald katedral mens en prest hvisker uforståelige ting på et språk som døde for 1500 år siden, er en så heroisk botsøvelse at du garantert hopper glatt over skjærsilden og lander rett på en sky i paradis.